Leseforståelse i begynneropplæringen
Leseforståelse er et naturlig steg å ta i elevenes lese-og skriveopplæring så fort de tar i bruk lesing. Dette kan skje allerede første skoledag og vil fortsette igjennom hele begynneropplæringen. I denne bloggposten skal jeg fortelle deg hvordan leseforståelse kan se ut helt i starten og igjennom første- og andreklasse.
Med leseforståelse så mener jeg å forstå det man leser. Dette kan ofte gjøres igjennom veiledet lesing, jobbe med oppgaver knyttet til teksten, tegne en tegneserie av en tekst man har lest eller finne bilder som passer til ord og setninger. Du kan gå dypere inn i betydningen av leseforståelse i faglige tekster, men her kommer jeg til å ha en mer praktisk vinkling som er erfaringsbasert. Det finnes mange gode artikler og fagbøker der ute når det kommer til leseforståelse om du ønsker å lese en mer faglig vinkling. Del gjerne god litteratur om dette som du vet om i kommentarfeltet under!
Her er noen nyttige linker:
Statped - Leseforståelse og læringsstrategier
*Veiledet lesing og skriving i begynneropplæringen av Grethe Klæboe
*Leseforståelse i skolen av Vibeke Grøver
Hvordan kan leseforståelse se ut?
Leseforståelse jobber vi med både muntlig og skriftlig, men du kan også jobbe med det igjennom spill, lek, tegneserier og så mye mer! En god måte å jobbe med leseforståelse på er at eleven leser en tekst og deretter jobber med oppgaver til teksten. Dette er noe de vil møte på hele veien igjennom skolen, men det er kanskje ikke den beste måten helt i starten. Helt i starten er det fin å jobbe med helt enkel leseforståelse igjennom å knytte ord til bilde som memory med lesing eller les og match kort. Utover dette er det flott å jobbe med leseforståelse igjennom høytlesing. La elevene snakke om hva som har skjedd så langt i boka, snakk om innholdet og bruk det til å snakke om hva som kanskje skjer videre.
Etterhvert som elevene kan flere og flere bokstaver kan man begynne å jobbe med leseforståelse ved å bruke hefter med leseark eller bøker som *Leseforståelse START av Hanne Solem.
En annen morsom vri på lesingen er å bruke digitale spill som Kahoot! Her kan du ha for eksempel et bilde og ha enkle setninger som svaralternativer. Så må elevene klare å finne riktig svar. Om det blir for mye lesing så kan du ha en enkel setning som spørsmålet i kahooten og ulike bilder som svaralternativer.
Jeg følte jeg aldri hadde nok ressurser til å jobbe med leseforståelse så jeg begynte å lage egne ressurser til dette. Jeg ville også ha flere nivåer enn jeg fant i bøker. Jeg har så langt laget over 100 sider over 6 ulike nivåer med leseforståelsesark. Disse setter jeg sammen til ulike hefter til mine elever. Du kan se alle her: Leseforståelse
Hvordan kan man bruke veiledet lesing?
En annen god måte å jobbe med leseforståelse på er veiledet lesing. Dette kan du gjøre fra førsteklasse. Jeg liker å gjennomføre veiledet lesing med grupper på 4-5 elever. Elevene er delt inn etter hva de trenger å øve på og denne inndeling vil derfor endre seg flere ganger igjennom året. Det er viktig å holde disse inndelingene flytende både for elevenes skyld og for å holde seg innafor opplæringsloven (Bjerke & Johansen, 2021,s.140). Jeg pleier å dele inn grupper ettersom vi jobber med for eksempel -skj lyd, stum lyd, ord med mange stavelser eller andre tema. For de yngste elevene jobber vi med tekster fra bokstavene de kan. Du kan organisere veiledet lesing på mange ulike måter. For meg fungerer det best å gjennomføre veiledet lesing som en lærerstyrt stasjon som en del av stasjonsundervisning.
Ved implisitt jobbing med leseforstårelse er fokuset på tankeprovoserende spørsmål som hjelper elevene å komme med egne erfaringer som kan hjelpe dem med å sette seg inn i teksten. Ved mer eksplisitt jobbing kan man bruke ting som svar på spørsmål, tankekart eller tegne det elevene har forstått av teksten (Lundetræ & Tønnessen, 2021,s.75).
Når jeg bruker veiledet lesing med første- og andreklasse bruker jeg mye spørsmål og samtale om teksten. Vi snakker om hvilken informasjon vi får fra bildene og hvilken informasjon vi får fra teksten. Ved å lære elevene å bruke både bilde og tekst vil dette hjelpe dem med videre lesing. Vi bruker dette til å forstå teksten og gjette hva som kan skje videre. Vi ser hvilke følelser karakterene i boka har ved å analysere ansikter i bilder. Vi fokuserer også på førforståelse og begrepsavklaring om det er relevant for teksten. Når elevene først får boka må de se på forsiden. Vi snakker i gruppa om hva vi ser på bildet og hva tittelen er. Fra dette jobber vi med førforståelse. Hva kan vi om dette tema allerede? Har noen av elevene personlige erfaringer med tema? Hva slags ord forbinder vi med tema? Hva tror vi kan skje i denne boka? (Haugstad, 2010, s.294) Akkurat hva vi snakker om vil variere utifra hvilken bok det er og om det er en skjønnlitterær tekst eller en sakprosa.
Til dette liker jeg å bruke lesebøkene fra Kaleido Nivå 1-4 eller *Salto bokhylle. Andre gode muligheter er tekster fra elevenes lesebøker, tekster fra ulike blader som nysgjerrigper eller småbøker som Alle kan lære sine bøker, du kan se dem her.
!Reklame - Linker merket med * er reklame. Det vil si at jeg har brukt affiliate linker. Hvis du handler noe med den linken, tjener jeg litt på det. Du betaler ikke noe ekstra. Jeg bestemmer selv om jeg bruker slike linker og hva jeg linker.
